Kanaritipset 2010: Molde FK
Molde var fjorårets beste fotballag inntil det virkelig begynte å spisse seg til på høsten. Laget endte opp med en ordentlig nestensesong, hvor man til alt overmål måtte overgi gullmedaljene til sine to største rivaler. Det blir bare nesten i år også.
Skrevet av kfl.no
Når alt kommer til alt var det vel bare oss og sleikene på Stabæk-tv som forutså hvor gode Molde ville bli i fjor. Det er vi jævlig fornøyde med, og har dermed benyttet hver eneste anledning til å dunke kassa og skryte av egen fortreffelighet. I år vil det ikke være noen overraskelse om Molde er gode lenger, selv om man mistet superspissen sin til selveste Manchester United. Vi ser for oss at sauer over det ganske land unisont breker «særr assa, bare fordi han shcorer masse for, ÆSJ, Molde og herreguden assa, så er'n ikke go nok for Mænju, da» om og om igjen, mens genuine fotballfans vrir seg i gremmelse. Vel, han er god nok, og de fleste av dere er bare usikre gloryhuntere som er så historieløse at dere ikke har hørt om Ole Gunnar Solskjær en gang. Dermed skjønner alle at vi også tror Molde vil savne Mame Biram Diouf, men når sant skal sies har man jaggu gjort en solid jobb med å erstatte ham også. Det er nok snakk om noe annerledes spillertyper enn hurtigtoget Diouf, men med en annen Diouf på vingen kommer det ikke til være manko på fart i svømmehallen i år heller. Molde stiller med et flott mannskap som renner over av potensielle salgsobjekter, og noe annet enn en ny flott sesong under moroklumpen Jonevret, sannsynligvis Tippeligaens mest sympatiske og sjarmerende trener, ville overraske oss stort.
Keeper:
Moldes store svakhet er på streken. Mange ventet at den finurlig navngitte Jan Kjell Larsen skulle ta over landslagstrøya med årene, mens det nå virker mer sannsynlig at danskene skal utvikle språk, engelske damer bli pene og Per Sandberg bli kjekk og velartikulert. Det sa man om Espen Bugge Pettersen også da han var på samme alder(eller, kanskje sa man ikke akkurat det, men det var ingen som trodde at han skulle bli så god, i alle fall), så kanskje skal vi ikke dra ut pluggen på forhåpningene enda. Larsen har nemlig alle forutsetninger for å kunne bli en toppkeeper, men har slitt med konsentrasjon og psyke, noe som har medført mange stygge tabber. Vi håper for hans del at han kan løfte seg som så mange andre norske keepere har gjort i godt voksen alder før ham, og gjenvinne både publikums og sin egen tro på kapasiteten hans. Vi regner nemlig med at det ikke akkurat var noen selvtillitsbooster å miste plassen til den evige andrekeeper Knut Dørum Lillebakk. I år er han skadet fra start, og dermed har Molde hentet inn Uniteds unge talent Ben Amos. Det betyr med stor sannsynlighet at unge Herr Larsen får sjansen som førstevalg igjen, i alle fall til spektakulære men eksentriske Lillebakk er helbredet igjen.
6
Forsvar:
Den første av tre enormt sterke lagdeler. Her har man et forsvar som utfyller hverandre mer eller mindre perfekt. Vi begynner fra venstre, med Knut Olav Rindarøy, som var en åpenbaring i fjor. Rindarøy er en fabelaktig back vi har vondt for å forstå hvorfor i alle dager fortsatt holder hus i Norge. Han har et enormt tempo, god teknikk, er flink i duell og markeringsspillet og slår til alt overmål gode innlegg også. Dermed må det være ganske bittert for svenske Emil Johansson at han ikke dro sin kos i vinter. Johansson har én A-landskamp for Sverige(som i motsetning til danskepakket er mye bedre enn Norge), og kommer fra Hammarby. Molde er så latterlig godt besatt på venstreback at det rett og slett er jævlig urettferdig.
På stopperplass nummer én finner vi landets beste stopper rent teknisk, nemlig Vegard Forren. Trønderen er kapabel til å dra av flere mann og smelle av gårde susere fra distanse som om han var Nosa Igiebor med krøller og annerledes nese(og hvit hud, for den saks skyld, men SFW, og bonuspoeng til den som husker hvilken has been det var som hadde hovedrollen i akkurat den nittitallslageren). Når han i tillegg innehar alle andre kvaliteter man kan forvente av en midstopper OG har god fart, er det bare å sette seg godt til rette og beundre. Forren blir ikke lenge i Norge, og burde allerede nå være inne på landslaget da han ville utfylle Brede Hangeland perfekt. Er sammen med Vadim Demidov representant for en ny type stopper vi ikke har sett så mange av før her til lands. Ved siden av Forren finner vi det ene noenlunde svake punktet blant Moldes utespillere. Vi regner med at valget faller på Marcus Andreasson når han er skadefri, det vil si sjeldnere enn hermetisert ananas med hår på. Når ananasene da viser seg å ha blitt barbert før hermetiseringen(fy faen for en jobb, kapitalismen og Ronald Reagan har sikkert skylda) vil vi få se mye til Christian Steen, en diger klump med luft og duellstyrke som sine fremste sider. Han vil dermed kunne utfylle Forren på en god måte. På høyreback har Molde hentet inn Magne Simonsen, som etter mange år i Lyn har etablert seg som en veldig solid og temposterk offensiv back. Vi forventer at han tar nye steg under Jonevret, og melder seg på i landslagsdiskusjonen i løpet av de nærmeste sesongene. I tillegg har Molde Øyvind Gjerde, som vi har følgende å si om:
Mmm mmm mmm mmm
Once there was this kid who
Got into an Aalesund and couldn't come to school
But when he finally came back
His hair had turned from black into bright white
Blmmm blmmm blmmm blmmm...
Hvis Vendela anbefaler den til mamma burde du ha nok tiltro til henne at du prøve den du også, Øyvind. I tillegg til tilleggs-Øyvind har man i tillegg Kristoffer Tøffelhelt Vatshaug, som primært vil få slippe til når Magne Simonsen ikke vil være med ut å leke. Sterk lagdel som kanskje kunne vært noe bedre forspent på den ene stopperplassen. Ellers er det ærlig talt fryd og gammen.
8
Midtbane:
En helt voldsom lagdel, intet mindre. Mange har mast om at El Thioune ikke har vært like god i vinter som han var i fjor, da han sammen med Erik Huseklepp toppet alle spillerbørser, men det kan heller ikke forventes etter en lang førstesesong og en tung sesongoppkjøring. Thioune har så høyt balltempo, så god teknikk og et så fantastisk overblikk at han kan la det meste gå på autopilot uten å falle i gjennom. Vel skal det noe til at han følger opp fjoråret til fulle, men en spiller med hans kvaliteter vil alltid ha noe å tilføre en midtbane på et norsk fotballag. De resterende to i Moldes vante midtbanetreer blir etter alle solemerker superveteran Berg Hestad, en grovarbeider med spisskompetanse og eleganse i vide favner. Hestad er alltid en trussel på dødballer, og mangler heller ikke kreative fibre. Det samme gjelder den gjenoppståtte Magne Hoseth, som etter en forutsigbart råtten periode i VIF fant tilbake til sitt beste i fjor. Hoseth er som type så unorsk i stilen at han burde kunne legge inn søknad om copyright på begrepet, og har med sin lekre venstrefot, herlige teknikk og arrogante holdning en sjelden posisjon som allment avskydd av alle motstanderfans. Det skyldes mer skillz enn håndveske og sarong, for de som var i tvil. Disse tre utgjør uansett det som sannsynligvis er den beste sentrale midtbanen i Norge, og med backup i den lokale målfarligheten Aksel Berget Skjølsvik og løpegutten Thomas Holm er man godt forspent også på benken. Molde har et midtbanetriumvirat som rett og slett pisser på alle andre midtbanekonstellasjoner i serien, med mulige bittesmå unntak for Stabæk og RBK på sitt beste.
9
Angrep:
Troikaen på topp består i år høyst sannsynlig av Pape Pate Diouf på venstre, Mathias Moström på høyre og nyervervelsen Baje Djiby Fall i midten. Det er slettes ikke så verst, er det vel? Hah, som om vi er åpne for innspill, liksom. Det er ikke verst i det hele tatt, faktisk er det jævlig bra. Det vi har sett av stjernekjøpet Fall har vært direkte eminent, og om han klarer å ta med seg vinterformen inn i seriespillet kan han fort melde seg på i konkurransen om toppscorertittelen. Fall er ikke den samme spilletypen som spilleren han erstatter(Diouf, ja), og minner egentlig litt mer om en annen spiss som har dratt sin vei, Jose Mota. Han er stor og sterk, har flott teknikk og giftig timing i avslutningene. Vi utelukker ikke Fall som den mest spennende nykommeren i hele serien i år. Bak disse tre vil Björn Runström pushe hele veien til døra for å redde sin dalende karriere, og vi regner med at også han vil putte på noen mål i løpet av sesongen. Vi forventer også store(STORE) ting av navnebror Pape Diouf, som var tidvis strålende i fjor. Han har enorm fart, og blir en desidert offensiv nøkkelspiller i år. Nestemann ut porten? Mathias Moström er noe mer en allrounder, men er likefullt undervurdert. Bør score mer, men gjør det meste bra og var i fjor en viktig brikke i det oppbyggende spillet. Vi håper også at vi får se litt til lillebror Diouf(Mame sin, forresten), selv om det vel er sjelden at lillebror faktisk er bedre enn den eldste.
8
Trener:
Kjell Jonevret har gjort en fantastisk jobb i Molde, å påstå noe annet blir som å kjefte på småbarn for å spise opp grønnsakene sine. Svensken er karismatisk og ordhittug, som vi sier her oppe i dalstrøkene innenfor(vi går ut i fra at det er oss det siktes til på NRKs værmeldinger, i alle fall). Jonevret fremstår i det hele og store som en komplett trener, som har lagt stein for stein og etablert en spillestil som passer laget hans perfekt. Hans arbeid i Molde kan ikke skrytes høyt nok opp i skyene, og om 2010 blir like bra som 2009 vil han mest sannsynlig gå inn i historien som Moldes beste trener gjennom tidene. En kjemperessurs som utvilsomt befinner seg i det ypperste toppsjiktet blant tippeligatrenerne. Må finne seg i litt minus for å takle tap dårlig og fordi Molde til tider fremstår som totalt ineffektive på hjemmebane, hvor de gjerne også roter bort poeng mot svakere motstand.
8
Vi må dessverre meddele at vi tror det blir nok en andreplass på Molde. I motsetning til i tidligere år misliker vi ikke klubben jævlig sterkt lenger, utelukkende på grunn av at vi blir sjarmert av vesenet og tanngarden til Kjell Jonevret og den fantastiske fotballen laget hans leverer. Selv om Molde ikke vant serien i fjor vant de alle fotballelskeres hjerter, og det er jo strengt tatt noe å ta med seg. Vi tror Molde vil være revansjelystne og kommer til å gi trønderpakket konkurranse som bare rakkern, men et par svake ledd gjør at det ikke holder helt inn i år heller. Først og fremst er det keeperplassen som trekker ned, da Jan Kjell Larsen så langt i sin Tippeliga-karriere har fremstått som ukonsentrert og usikker. Den ene stopperplassen er også noe usikker, selv om Christian Steen på sitt beste er svært solid og røff å bryne seg på. Likefullt er han ingen Frode Kippe eller Miika Koppinen, eller en stjernestopper, om du vil. Ny moro sesong for Molde, men ingen sigar i år heller.
Sum: 39
Tips: 2
Av: Grusom B
Publisert: 13.03.2010 kl. 14:02 - Sist endret: 15.03.2010 kl. 12:25
Publisert i KFL-nyheter | kfl.no
