Etter fjorårets «moderate» suksess med ros fra opptil flere kanter, deriblant fra enkelte av undertegnedes perhaps programforpliktede slektninger, har man elskverdig nok bestemt seg for å forsyne den ganske verden, eventuelt de spesielt interesserte, med nok et tabelltips av forhåpentligvis samme kaliber som i fjor.
Skrevet av kfl.no
Vi har ikke brydd oss så mye med å sjekke fasiten etter fjoråret, men er lykkelige over å kunne konstatere at vi traff med Molde som årets overraskelse og Mame Biram Diouf som årets komet(sånn ca. fritt etter hukommelsen). Med dette solid spikret i mente har vi dermed kommet frem til at vi mest sannsynlig hadde rett i alt annet også, og med motivasjon hentet fra følelsen av å anta at man har helt rett, kan alle dermed belage seg på første installasjon i et storverk av episke proporsjoner som vil minnes som en nasjonalskatt av en kulturperle. Eller eventuelt Kanarifansens tabelltips for sesongen 2010. I år som i fjor velger vi å følge tilfeldig kvasialfabetisk rekkefølge, og forvirrer dermed alle, inklusive oss selv. Vi begynner med en av de større klubbene her til lands, ivrige friere til hatefulle meldinger og trusler som man jo ytterst ute er(all oppmerksomhet er god oppmerksomhet). Byen er Bergen, og vi liker den mye bedre enn laget, som er ...
Det beste med Brann i år blir draktene. Ingen med hjertet i brann(pass på så ikke klisjémonsteret spiser deg også, forøvrig) vil hevde annet enn at Brann vinner serien i år også, på tross av at de har tatt feil 43 av de siste 45 gangene de har sagt det samme. I Bergen er det nemlig tradisjon for å forvente kun det absolutt aller beste uansett hvor usaklig det er. Det er selvsagt fint for alle oss andre også, ettersom dette gjerne medfører at Klubben ikke fikser presset, sparker Kjell Tennfjord og horer seg ut til mobilentreprenører fra det ganske Trøndelag. Det livnar i lundar og lukten av skepsis melder seg, tenker du kanskje? Javisst. Vi er skeptiske som bare faen. Brann går fort en tøff sesong i møte, og mistes juvelen Huseklepp bør ABSOLUTT alle varsellamper blinke.
Keeper:
Håkon Opdal har hatt et par tøffe sesonger etter den fantastiske gullsesongen i 2007, da han var sterkt delaktig i lagets triumfferd og også kapret en landslagsplass han ganske rapt fikk slynget fra seg igjen. På sitt beste er det ingen tvil om at Brann er i besittelse av en av landets aller beste førsteskanser, men når alt kommer til alt er det lenge siden Onkel Odda var på sitt beste. Dermed utgjør Opdal et usikkerhetsmoment, og er det noe Brann ikke har bruk for bakover, er det nettopp usikkerhetsmomenter. Reservekeeper Kenneth Udjus viste i fjor at han ikke er en toppkeeper enda, og dermed kan Opdals kontinuerlige skadeproblemer fort vise seg å bli Branns andre akilleshæl.
6
Forsvar:
Hva er så Branns første akilleshæl? Hah, det er forsvaret, stupid. Én utgammel islending på stopperplass er eneste etablerte stopper, og om ikke skarreghaneseren Yaw Amankwah endelig skulle finne på å slå til ser det rett og slett fryktelig stygt ut. Bjarnason er god på straffer og rutine, men har ingen fart og har vært på nedtur i flere sesonger. Muligens vil Rodolph Austin bli omskolert til stopper, som vil åpne for mer spilletid for Tijan Jaiteh.På backene er det noe likere, spesielt om det satses på Sævarsson på høyre, da han har mye større kapasitet og fart enn konkurrentene Guntveit og El Fakiri. På venstresiden ble det kastet uante summer på Bjørnar Holmvik da pengegaloppen forløp som villest. I ettertid kan det knapt kalles vel brukte penger, ettersom Holmvik er blitt avslørt på fart(og nerver) gang på gang siden ankomsten. Han har imidlertid en nydelig venstrefot som kan gjøre de mest spektakulære finurligheter, men det hjelper lite all den tid han ofte fungerer som rundingsbøye på defensiven. Alt i alt er dette en veldig svak lagdel. Det kan skje at 40 millioner drypper inn på Branns konto og at forsvaret følgelig blir forsterket, men dette blir ren teori og hypotese. Teoretisk sett kan undertegnede være et rosa neshorn kalt Reidar også, så den slags tullball holder vi oss for gode til å ta hensyn til.
4
Midtbane:
Heldigvis for Brann kan det bare gå oppover herfra. Der forsvaret er elendig er ikke nødvendigvis midtbanen så fantastisk at det gjør noe, men den representerer klar bedring. Om vi går ut i fra at Brann stiller en 442 med brede kanter og bindeledd/hengende spiss vil formodentlig midtbanen bestå av to løpssterke ballvinnere. Disse vil mest sannsynlig være Eirik Bakke og Rodolph Austin, som muligens er de to største grisespillerne i hele ligaen. Og kjære Brann-fans, dette påstås ikke for å provosere, men fordi det er sant. En hissig Rodolph Austin med ei kule varmt gående er rett og slett en trussel mot motspilleres fysiske helse, mens Eirik Bakke kompenserer for tempoet han har mistet med å være ufin og hard. Uansett er disse råtassene en god base for å etablere midtbanedominans, og så lenge pasningene sitter som de skal, vil de mer kreative kantene og spissene få gode arbeidsforhold. Det er faktisk først når vi kommer ut på kantene at vi finner litt ordentlig kvalitet og klasse. Jan Gunnar Solli er knapt spektakulær, men han holder høy eliteserieklasse, og er en god høyrekant med jevnt gode evner i de aller fleste kategorier. Venstrekanten på sin side, er en av de beste i serien. Petter Vaagan Moen ble aldri den supermannen man hadde håpet på da han ble hentet, men som backup til nyinnkjøpte Erik Mjelde er han ren luksusvare. Nevnte Mjelde blir altså førstevalg, og utifra hva han viste hos Sandefjord i fjor er det grunn til å bli ivrig over nyervervelsen. Mjelde har god teknikk, er iskald foran mål, og har en sukkersøt venstrefot. Tijan Jaiteh må finne seg i å være backup i år også, men bør forvente sjanser både hist og pist. Sterk lagdel, og tilnærmet optimal i forhold til hvordan trener Steinar Nilsen vil se fotballen sin bli spilt.
7
Angrep:
Erik Huseklepp, fjorårets suverent beste angrepsspiller er fortsatt i Brann, men spørsmålet vil alltid være hvor lenge han faktisk blir. Huseklepp har utviklet seg til noe av en drømmespiss, en kreativ og målfarlig spjæling med skyhøyt toppnivå og internasjonalt snitt. Ved siden av ham vil vi forhåpentligvis få se en annen real moroklump ved navn Diego Guastavino. Forøvrig er han fortsatt ikke blitt brasilianer, og dermed er det fortsatt feil å uttale navnet hans Gustavinjo. Ikke bare er det feil, det er jævlig provoserende imbesilt også, så grattis til alle i TV2. Guastavino er på sitt beste ren underholdning, da han er kapabel til å finne på nær sagt hva som helst med en ball. Om ikke kreativitet og finesse skulle gjøre susen kan man alltids sette innpå David Nielsen, en mann som i både spillestil og ansiktsbehåring kun kan betegnes som kompromissløs. Vi regner med at han også vil få sine muligheter i år, men håper for Branns del at det satses på single malt fremfor hjemmebrent. Legg også merke til Cato Hansen, som med sin fart kan vise seg å bli en nyttig superinnbytter.
8
Trener:
Steinar Nilsen er en hard mann som vet hva han vil ha av spillerne sine, og ikke er redd for å si fra når han ikke er fornøyd. Han er en sterk taktiker og en god motivator, men spørsmålet er om Nilsen som type kan lykkes i Brann. Vi er litt tvilende til at regnestykket «Tøff nordlending pluss narsissistisk og overambisiøs lokalbefolkning er lik jævlig bra fotball» faktisk henger på greip, og sesongen som kommer kan fort vise seg å bli Nilsens siste i klubben om det går som vi tror, uten at det sier noe om mannens evner som trener.
7
Konklusjon:
Det blir mange mål å telle for de som tenker å følge Brann nøye i år. Forsvaret er et av seriens aller svakeste, og keeperplassen preges av usikkerhet. Dermed vil det renne inn bakover, men takket være gode kanter og et herlig angrep vil det også strømme inn fremover(se for deg en elv som går to veier samtidig og la deg undres over undertegnedes fantasifullt fantasifulle fantasi). Brann er som alltid avhengige av å levere fra start om de skal unngå å få Norges eneste bystat i mot seg, for når det skjer er Brann Stadion omtrent like trivelig som å drukne i fiskeslo foreksempel ikledd ballkjole eller ringbrynje. Brann blir fort årets mest underholdende lag for den nøytrale tilskuer, men for den gjennomsnittlige bergenske fanatiker vil 2010 bli en enorm nedtur.
Sum: 32
Publisert: 02.03.2010 kl. 22:52 - Sist endret: 07.03.2010 kl. 21:32
Publisert i KFL-nyheter | kfl.no